 |
Antiteket - en roman om Nord-Norge og Europa
'.....en viktig skildring av vårt lokalmiljø
i ei brytningstid'
(en norsk leser)
|
Romanen er blitt utgitt i Nederland i 1999 av Uitgeverij Aristos, Rotterdam (nederlansk). Boken er oversatt til norsk men ikke publisert.
Sitat fra boken
- Jeg visste hva jeg gjorde da jeg kom til
deg, tilstod hun. Jeg var så sikker, så sikker som aldri før i hele mitt
liv. Da jeg så deg, visste jeg hva jeg ville. Livet her kan være kvelende.
Du synes fjellene er pene og det er de jo. Men for meg er de oftest som
en mur som jeg ikke kan komme over. Det er dager at jeg gjerne ville dykke
i havet for å kunne flykte herfra. Da du kom var det som om jeg så havet
og selve friheten. Jeg måtte gå til deg og gripe deg og jeg var overbevist
om at da ville det skje noe veldig pent. Og det har jo skjedd. Tror du
meg?
"En
atmosfære av forsakelse som ikke tilhører vår tid. Men som fengsler
på grunn av det deilige språket og fordi en føler at det ligger noe
i lufta." (Rotterdams Dagblad)
Om boken
"De Antitheek" er en roman om byen
Geitvågen på en øy nordafor Polarsirkelen i Norge, i Lofoten kanskje? Leseren erfarer gjennom
en nederlandsk gutt, John Wilton, hvordan livet i byen går for seg. Men
med hovedpersonen selv er ikke alt i orden. Etterhvert viser det seg at
hans atferd har store implikasjoner for livet i Geitvågen.
"Jeg ble så fascinert av din sjarmerende norsk som ble til Hamsun'ske uttrykksmåter og vendinger. (...) det var noen vanvittig fine bilder, av noen mennesker, men mest av natur og landskap."
Romanen spiller i 1972, omkring den første folkeavstemningen om EU. Fortellingen begynner i vårtiden med John
Wiltons ankomst i byen Geitvågen. I sommeren vender han for en kort tid
tilbake til hjembyen sin (nederlandske lesere vil gjenkjenne Rotterdam).
Etter noen uker reiser han nordover igjen og blir på øya til omtrent midtvinter.
"John blir henvist
til et falleferdig ungdomshus som er tatt i bruk av noen ungdommer som
utformer en musikkgruppe. De kaller huset "Antiteket" fordi
de synes at musikken i vanlige diskoteker er altfor sterkt under innflytelse
av kommersialiseringen (det kunne de ha rett i!)..."
Romanen begynner i
våren 1972 når John Wilton, en halvvoksen nederlandsk gutt, ankommer i
byen Geitvågen for å besøke to brevvenner. Disse introduserer ham hos
en gruppe jevnaldrende som har stiftet et alternativt ungdomssenter, Antiteket,
som protest mot den herskende diskotek-kultur i byen. John får bo i Antiteket
og får et forhold til ei sekstenårig jente, Sissel.
Naturen blir beskrevet
veldig realistisk. Høstregnet som ikke stanser! Av og til ville jeg
ryste boka for å slå ut vannet."
Han arbeider illegalt i fiskeindustrien og
får oppleve nordmennenes kamp mot EU. Foran 17. mai hersker det uro i
byen og John er vitne til et slagsmål med kniv. Forholdet til Sissel fordyper
seg og John forsøker å få arbeidstillatelse. Han reiser forgjeves tilbake
til hjembyen sin for å få papirene. Tilbake i Geitvågen går det galt i
forholdet til Sissel.
"Det er en fantastisk
skildring av en tid i forandring. Akkurat de årene der rundt den første
EF-avstemninga var så spesielle; et slags møte med den gamle og den
nye tid, for vårt vedkommende. Og vi som kjempet innbitt for å beholde
selvråderetten og ta vare på vår kulturarv, vi var det som åpnet dører
(...) for det (...) som kom fra det Europa vi ikke ville være en del
av. Sånn sett fungerer fortellingen på to plan - samtidig som det er
en helhet."
Livet blir imidlertid problematisk for ungdommene
i byen. Pengemangel tvinger musikkgruppen til å stoppes. En av jentene
blir gravid. EF-striden når sitt høydepunkt.
"Vi forventer ikke beskrivelser
av norske forhold av en utenlandsk forfatter. Bøker om forhold i fremmede
land selger bedre i Norge."
Når vinteren kommer blir John hjulpet av
venner, men etterhvert skjønner han at han feilvurderte hele sin situasjon.
I den lille byen kjenner alle hverandre, men han er bare kjent med et
lite antall personer. Det fører til dramatiske og hilariske misforståelser.
"Jeg leste fortellingen
i ett drag. Det er en ypperlig bok og jeg synes at du kan skrive meget
bra. Av og til kunne jeg ikke la være å understreke setninger. Deilig
billedspråk: ... "den lille hestehalen vippet opp og ned som en
fugl med sammenbundne bein". Eller snø (som jeg kjenner det fra
Island) ... "hvit som ystel i en åpen duk". Når jeg leser
slike beskrivelser legger jeg boka ned og framstiller i tankene hvordan
det ser ut."
"De Antitheek" er
ikke autobiografisk men jeg bodde i Nord-Norge, særlig i Lofoten, for
omtrent et år i perioden 1972-73 og opplevde EF-kampen der. Framstillingene
av landskapet, sesongene og samfunnet er basert på personlige inntrykk.
Byen Geitvågen eksisterer ikke. Nordmenn vil gjenkjenne Svolvær i Lofoten,
som var modell. Bildet tok jeg selv.

Noen levende personer er brukt
som modell for karakterer i boka, men alle karakterer er bearbeidet og
i forskjellige tilfeller ble viktige trekk i forskjellige mennesker blandet.
John Wilton er oppdiktet. Han er atten og har ennå ikke lært å reflektere
på livet sitt, selv om erfaringene setter dype spor i sinnet hans. Han
lærer etterhvert å kjenne noen viktige karaktertrekk ved seg selv, men
hans psykologiske utvikling er ikke det sentrale emnet i boka. Den handler
om byen, menneskene og de samfunnsmessige forholdene.
|